Velprøvd dugnadsform i ny drakt. Samvirke bidrar til full barnehagedekning Samvirkemodellen har lange tradisjoner i Norge. Økonomisk fellesskap har nedarvede tradisjoner i Norge i både fiske, fangst og jordbruk. Ideen om samvirkemodellen stammer fra den engelske byen Rochdale. Rochdale-pionerene etablerte i 1844 "Rochdale Society of Equitable Pioneers". De etablerte ett sett av organisatoriske regler som har satt standard for samvirkemodeller over hele verden. Det ble lagt vekt på medlemskap for alle, demokratisk kontroll, ingen religiøs eller politisk diskriminering, lave priser og noe av overskuddet ble brukt til utdanning. I siste halvdel av 1800-tallet spredte ideene seg raskt til den urbane arbeiderklassen i England, Tyskland, Frankrike og Sverige. I Norge fikk ideene raskest fotfeste på landsbygda i likhet med Nederland, Danmark og Finland. Gjennom 1800- og 1900-tallet utviklet modellen seg til stadig flere områder. Norges Fiskesalgslag, Tine Meierier, Gartnerhallen, NKL og Gjensidige Forsikring er alle eksempler på samvirker som ble grunnlagt. Etter hvert ble det startet banker etter samvirkemodellen, slik ble bl.a. Vår Bank og Forsikring etablert. Boligkooperasjonen fikk en meget viktig rolle over hele landet i oppbyggingen etter 2. verdenskrig og utover 1960-tallet da man skulle sikre alle nordmenn tilfredsstillende boliger i Norge også i fremtiden. En foreldrelagsbarnehage er basert på samvirkeprinsippene Barnehagene er selvstyrte enheter bestående av foreldre som frivillig har sluttet seg sammen for å oppfylle sine felles ønsker om barnehageplass til sine barn gjennom en felleseid virksomhet. I realiteten er personlig eide, samvirkeeide og aksjeselskapseide tiltak private, i alle fall i den betydning av at de ikke er offentlig eid. Men den allmenne oppfatning har utviklet seg slik at en samvirkemodell er en slags mellomting mellom enkeltmannsforetak og private bedrifter. En av hovedideene bak etableringen av samvirkemodeller på 1800-tallet var at eventuelle overskudd skulle fordeles på alle medlemmene. Barnehager etablert etter samvirkemodellen følger dette prinsippet ved at barnehagene driver etter non-profit prinsippet. Når barnehagene går med overskudd, brukes dette til trivselstiltak i barnehagen, lavere foreldrebetaling og som sikkerhet for fremtiden. I en tid hvor det er mangel på offentlige midler til en rekke velferdsoppgaver kan en samvirkemodell tilby nye barnehager til foreldre og kommuner over hele landet uten offentlig investering. Dermed sikrer man at fellesskapets midler rekker lengre og kan nå ut til flere. Den tradisjonelle norske dugnadsånden har resultert i at Norge ligger helt i verdenstoppen i frivillig arbeid. Norske politikere fra alle partier har sett nytten av og verdsatt ulike samvirkemodeller. Dugnader i forbindelse med vedlikehold av borettslag, basar og loddsalg for idrettslag og frivillige organisasjoner er rotfestet i den norskefolkesjela. Dette betyr at forholdene ligger meget godt til rette for å etablere barnehager basert på samvirkemodellen Samvirkemodellen gir resultater over hele landet Trygge Barnehager har lykkes med å forene det beste av norske samvirkeprinsipper med behovet for barnehageplasser i et moderne samfunn. Nettverket til Trygge Barnehager viser at samvirkemodellen fungerer også i år 2005, det er over 220 barnehager i 100 kommuner i 19 av 19 fylker et levende bevis på! Barnehager etablert etter Trygge Barnehagers konsept har gjort det norske barnehagemarkedet mer mangfoldig. Foreldrene er opptatt av kvalitet på det tilbudet barnehagene tilbyr, de er opptatt av fleksibilitet i forhold til oppholdstider og åpningstider og de er opptatt av at barna har muligheter for naturopplevelser. Trygge Barnehager har bevist at foreldre over hele landet foretrekker barnehager organisert etter samvirkemodellen når de vil etablere egne barnehager. Trygge Barnehager har etablert et nettverk bestående av  over 220 barnehager. De fleste er foreldre-drevne andelsbarnehager som driver etter samvirkeprinsippene. Nøkkelen til Trygge Barnehagers suksess er at barnehagene dekker et behov foreldrene har, har høy kvalitet som foreldrene krever med brukerstyring og konkurransedyktige priser. Trygge Barnehager viderefører denne sunne, norske tradisjonen hvor nærmiljøet bistår hverandre for å løse felles oppgaver. I foreldrelagsbarnehagene som Trygge Barnehager har etablert deltar foreldrene på dugnad to ganger i året. Dette gir foreldrene en felles møteplass på stedet hvor barna deres er på dagtid. Ettersom foreldrene i barnehagene både er kunder og eiere på en gang, får man et eierforhold til barnehagen som utløser økt engasjement. Felles styrke i Trygge Barnehagers nettverk Trygge Barnehager har etablert over 220 barnehager i 100 kommuner i 19 av 19 fylker. Det betyr at vi har over 220 barnehager med styrer som har like arbeidsoppgaver, like utfordringer og et felles ønske om best mulig drift for nettopp deres barnehage. Fordelen med å etablere nye barnehager i regi av Trygge Barnehager er at den nye barnehagen får ta del i dette nettverket hvor foreldrene kan kontakte foreldre i allerede etablerte barnehager for å be om råd og innspill. Trygge Barnehagers nettverk gir dermed selvstendighet innen rammene av et fellesskap i beste samvirkeånd. I en tid hvor det er mangel på offentlige midler til en rekke velferdsoppgaver kan Trygge Barnehagers samvirkemodell tilby nye barnehager til foreldre og kommuner over hele landet uten offentlig investering. Seminarer for de daglige lederne der man treffes og diskuterer felles problemstillinger, utfordringer og løsninger for barnehagedrift. Dessuten blir styremedlemmene skolert av Trygge Barnehager og hverandre. Trygge Barnehager følger hele tiden opp for å sikre at styrene får den hjelp de behøver for å kunne styre en barnehage. I Trygge Barnehagers samvirkemodell er veien kort mellom beslutningstager og kunde/eier. Nettverket bidrar til at man i fellesskap kan gjøre store innkjøp og felles forhandlinger om kjøp av utstyr, forsikringer, regnskap, strøm etc. til barnehagene. En av hovedideene bak etableringen av samvirkemodeller på 1800-tallet var at eventuelle overskudd skulle fordeles på alle medlemmene. Trygge Barnehager følger dette prinsippet ved at barnehagene driver etter non-profit prinsippet. Når barnehagene går med overskudd brukes dette til trivselstiltak i barnehagen, lavere foreldrebetaling og som sikkerhet for fremtiden. Samvirkemodellen bygger på syv prinsipper: Frivillig og åpent medlemskap Demokratisk medlemskontroll Medlemmets økonomiske deltagelse Selvstyre og uavhengighet Utdannelse, opplæring og informasjon Samvirke mellom samvirker Samfunnsansvar Haraldsgata 110, Postboks 420, 5501 Haugesund, Tlf: 52 71 95 00 - Faks: 52 71 95 01 - E-post: brev@tryggebarnehager.no Avdelingskontor: Karenslyst Allè 9b, 0278 Oslo, Tlf: 21 93 45 00 - Faks: 21 93 45 09